Elvebredden...

Elvebredden...

mandag 26. september 2016

To flotte basilikum planter fra drivhuset har nå gått til tørking og frysing - det må være årets store matauke

Jeg sådde plantene i februar, og de har stått i bedet inne i drivhuset og gitt masse deilig basilikum til de ferske tomatene gjennom sommeren.  Men - høsten kommer og det er på tide med litt matauke

Jeg tester ut - hva som blir best.... tørking eller frysing...

Den ene planten la jeg inn i ovnen til tørk...

Det ble ikke så mye igjen - og det var utrolig lett å knuse dem...

Men - det minste syltetøyglasset jeg har ble da i det minste tre kvart fylt...

Så den andre planten -  jeg blandet med litt olje og brukte stavmikseren til å lage en jevn masse... Og - klarte å fylle 6 hele rom i isbitbrettet... (har tatt de ut av brettet og lagt de i en pose etter at de hadde frosset...)

Men - det blir utrolig eksotisk å ta i bruk egen basilikum gjennom vinteren!  Jeg ser allerede for meg å ta en "basilikumisklump" å blande i tomatsausen jeg laget tidligere i høst...

Hva som smaker best - tørket eller frosset?  Det får vi se når jeg tar meg råd til å bruke dyrebarhetene!

Og - så kan det vel hende at vi må kjøpe en plante eller fem i butikken i løpet av vinteren... Men moro er det med utprøving av nye former for "matauke".

søndag 11. september 2016

Jordbærene i melkespannet er remonterende!

I tillegg kommer planten jeg kjøpte med mengder av stiklinger, så nå satser jeg på flere planter i den ene pallekarmen og nyte ferske jordbær gjennom hele sommeren!
Hagesenteret var ikke sikre på om plantene var remonterende, så jeg fikk den ganske billig... Det var dermed også spennende å se hvordan planten utviklet seg gjennom sommeren.  Vel - dette bildet tok jeg i ettermiddag - modne jordbær, kart og blomster fortsatt nå i september - det virker lovende.

Dessverre kunne ikke hagesenteret gi meg navnet på sorten, men det skal ikke stå i vegen for jordbær med fløte på fra juni til oktober!

tirsdag 6. september 2016

Chili - jeg? Javisst! Golden Cayenne beriker - og utfordrer!

Jeg dyrker chili for første gang i år.  Bestilte frø fra Danmark - en fin og gul chili ved navn Golden Cayenne.



Golden Cayenne måler et sted mellom 30 og 50 000 på Scoville skalaen.  Det er temmelig sterkt for en uerfaren chilispiser som ikke en gang orker å spise sterk tacosaus.  Men - så har jeg lest at de sterkeste chiliene måler halvannen million på samme skala - så da må det jo være å bruke i maten - også for meg?

Chiliene kom - først grønne - så begynte de å få gul farge.  Jeg fulgte nøye med....  i spenning... 



En moden og gul chili - ble tatt inn og en halv brukt  - som angitt - i en middagsoppskrift... Flott! satt ga maten en fin piff.  Så var det tomt for gule chili da jeg skulle lage tomatsuppe av tomater fra drivhuset.  Nå har jeg lest at chilene er sterkere når de er modne, så jeg tok inn og brukte en hel grønn chili i suppa.

Hjemmelaget tomatsuppe laget på egne dyrkede tomater er noe av det beste som finnes!  Fantastisk smak!  Også denne - problemet var bare at det kjentes som det stod flammer ut av munnen på meg når jeg spiste den!  Men - så god at jeg tok en porsjon til... Flammer eller ikke flammer - bare å la det stå til.

Hvordan kunne dette ha seg?  Den grønne var jo sterkere enn den gule? Joda - mer nettstudier og jeg fant ut at den sterkeste delen av chilien er nærmest stilken.  Så lærdommen er - en grønn chili er sterkere nærmere stilken enn det en gul er nederst mot tuppen.

Dobbeltsjekket det faktisk med å smake på en - først en bit fra tuppen og så en fra nærmere stilken - det stemmer!!!

Jeg har også fått bekreftet at det er viktig å vaske hendene etter å ha skåret chili - før man klør seg i øyet!  
Har også erfart at det er dumt å skjære chili etter at jeg har holdt på med rosene og fått små kutt på fingrene!
Har også lest meg fram til at det er spesielt viktig å vaske hendene godt med såpe før man går på toalettet!

Jeg sådde frøene 24. januar som tilbrakte tiden fram til spiring på badet - så ned i kjelleren med ca 15 grader og plantelys fram til den ble med øvrige paprika- og tomatplanter ut i drivhuset mot slutten av april. (bruker varme i form av termostatovn den første tiden for å sikre meg mot at plantene fryser på natta).
Planten har gitt bra med chili fra begynnelsen av juli og står fortsatt i full vigør i drivhuset med både gule og grønne chilier samt blomster.

Planen er å ta den inn i oktober - for å se om den vi fortsette å gi oss deilig smak i maten utover vinteren.

søndag 14. august 2016

Sensommer - roselykke...

Lykken er å finne denne på veg inn fra drivhuset... En eneste gren - så vakker, så vakker...
Og - så bringer den deilig duft inn i stua i tillegg...
Comtessa heter rosen, og det er en forholdsvis ny rose fra foredleren Tantau. Den har klart seg i noen år her hos meg i sone 3.  Den vil nok fryse en del tilbake om vinteren - kanskje helt ned, men i og med at den remonterer - kommer det blomster på friske, nye skudd. Comtessa er en Tehybrid med store, kremfargede, fylte blomster som kan bli 10 - 12 cm i diameter.  Ifølge foredleren Tantau kan den bli 70 - 100 cm høy, men det er nok i Tyskland... I min hage vokser den til en høyde på ca 40 - 50 cm.
Tehybrider er krevende roser som krever optimale forhold for å trives.  God jord, godt med sol og godt stell som inkluderer gjødsling fram til midtsommer. Den skal remontere godt, og den rosen som står i solveggen hos meg var ferdig med første runde blomstring for en stund siden og har nye friske skudd som er i ferd med å få knopper.  Så får sensommerens og høstens vær bestemme om de rekker å springe ut...
Rosen jeg plukket inn i dag står i et bed hvor våren kommer noe sent, så det blir nok ingen remontering på denne...
Du finner flere bilder av Comtessa ved å klikke på navnet på høyre side på bloggen...

onsdag 10. august 2016

To Nykomlinger i hagen i år - Louis Philippe og Jacqueline du Pré

De er vakre sammen - den historiske Gallicarosen Louis Philippe og den moderne buskrosen Jacqueline du Pré.

Louis Philippe er den burgunderrøde fylte rosen, og Jacqueline du Pré den hvite halvfylte.

Louis Philippe vil nok helt sikkert bli den rosen som krever minst av disse to.  Den blomstrer med ett overdådig flor i ca 4 uker fra slutten av juni til slutten av juli.  Trenger kun gjødsling en gang på våren og ellers bare å klippes tilbake etter ønske og etterhvert som den får døde og gamle grener.

Jacqueline du Pré er en av de vakreste, halvfylte rosen jeg kan tenke meg.  Den har en aldeles eterisk skjønnhet - med de vakre, halvfylte blomstene som gjerne blir 8 - 10 cm i diameter, og de flotte støvbærerne som tiltrekker seg biene.  Ett eneste skudd kan få mellom 20 og 40 blomster - jeg gleder meg til neste år allerede!

Hun er remonterende, det vil si at hun gjerne blomstrer igjen utpå sensommeren.  Noe som betyr at grenene bør klippes noe tilbake etter at de er avblomstret slik at de motiveres til å komme med nye sideskudd som gir blomstring senere.  I tillegg har den behov for gjødsel to til tre ganger fram til midtsommer..  

Men sånn er det - jo mer blomsterglede i løpet av sommeren - jo mer stell


mandag 1. august 2016

Austinrosen Cariad og akeleiefrøstjernen ´Hewitts Double´

Av og til bare springer motivet fram foran øynene - og da er det bare å løpe inn, hente kameraet og ta bilde med en gang.
Jeg gjør det jeg kan for å planlegge å ta bilder når det er overskyet vær - sol gir ikke bedre motiv, farger og lyssetting - tvert i mot.  Men - med ustabilt vær og skybrudd somo kommer uventet på slik det har vært de siste dagene tok jeg ingen sjanser, det var bare å ta bilde selv om både rose og og følgesvenn badet i sol.


Cariad er en halvfylt Austinrose jeg plantet for fire år siden.  Den er halvfylt og har en vakker myk rosa farge. Blomstene minner om Cameliablomster når de er halvveis utsprungne.  
Cariad er en av Austinrosene jeg er godt fornøyd med.  Den vokser seg kraftigere år for år, har en fin busket vekst og remonterer raskere enn de fleste andre.  Nå er første blomstring på hell, og busken har allerede masse nye skudd med mengder av nye knopper på veg. Duften er fin, men du må stikke nesa helt ned i blomsten for å kjenne den...
Den har nå vokst seg til en busk på ca 60 - 70 cm, i år med ett skudd (bildet) som hadde strukket seg over meteren til værs og dermed var omkranset av ´Hewitts Double´ - en fantastisk vakker akeleiefrøstjerne med små lilla blomster som på avstand ser ut som de svever i luften...

Her kommer Camelia-formen på blomstene bedre fram...

Cariad står sammen med andre rosa roser, og foran har jeg plantet Isop i lyst blått, lyst rosa og hvitt, en kombinasjon jeg er er veldig fornøyd med.

mandag 18. juli 2016

Camelot vokser og trives på rosebuen

Jeg plantet Camelot på denne rosebuen for to år siden, og så langt ser den veldig lovende ut.

Jeg har plantet en på hver side av buen, sammen med to småblomstrede ramblere som ikke tar av like godt når det gjelder vekst.
Camelot remonterer, og dette bildet viser godt hvordan den slipper kronbladene etter hvert som den avblomstrer.  En absolutt verdifull og kanskje undervurdert egenskap hos en stor rose som også vokser så høyt at man må ha noe å klatre på for å nå til toppen.  Da kan det være slitsomt å måtte helt opp for å fjerne våte kronblader som har lagt seg som et fuktig dekke over nye knopper slik at de ikke klarer å springe ut.

Her ser man tydelig hvordan kronbladene på blomsten som er i ferd med å si takk for seg etterhvert faller av. 

Camelot har svakt stripete kronblader - noe man ikke ser før man kommer tett innpå blomstene.  På avstand gir de rett og slett et rosa inntrykk...

Nok et stort pluss ved denne klatrerosen er at den er hardfør.  Hos meg i H3 frøs den ikke tilbake i det hele tatt i år.  Jeg har også hørt det samme fra andre som har den i hagen og som bor i tøffere herdighetssone enn meg...

onsdag 13. juli 2016

Uvær i anmars...

Rosene bidrar til stemning i hagen - både i sol og uvær...
 Apple Blossom klatrer i en gammel Rosehagtorn som er i ferd med å takke for seg..

Camelot er i ferd med å klatre helt til topps i rosebuen hvor den har selskap av Jackmanii-klematisen Purpurea Zojapuur. Den lysere rosa småblomstrede rosen som vokser nederst på buen er jeg ikke sikker på hva heter - den kom til hagen som stikling - og lappen forsvant underveis i prosessen fra stikling til "voksen rose".

Både Apple Blossom og Camelot har forøvrig klart seg svært godt gjennom de voldsomme regnbygene vi har hatt de siste par dagene. Apple Blossom virker ikke å bli påvirket i det hele tatt, og Camelot mister kronbladene noe raskere, men det fine er at de faller på bakken og ikke blir hengende som brune kladder over de andre knoppene som snart springer ut.
Begge to har også klart seg svært bra gjennom vinteren så og si ingen tilbakefrysning.
Apple Blossom er som de fleste ramblere (slyngroser) engangsblomstrende, men Camelot holder det gående fram til frosten kommer. Den første blomstringen er rikest, men det er herlig med en klatrerose som sprer farge og glede langt utover høsten.

Melkespann med jordbær i rosebedet

I sommer fikk jeg et melkespann kjørende helt fra Markabygda i Trøndelag.  Det har vært flittig brukt i mange år av faren til han som min datter og svigersønn har kjøpt et småbruk fra. Navnet hans står inngravert i lokket som et evig minne...

Jeg tenkte lenge på hva jeg skulle plante i melkespannet - for det finnes jo ikke noe mer naturlig enn å drille hull i bunnen og plante noe i et gammelt melkespann - eller hva?

Jeg har lagt lecakuler ca halvveis opp i spannet, så en duk som vannet kan renne gjennom men som holder jorda på plass over lecakulene, og deretter plantet en jordbærplante som skal være remonterende...  Vi får se hvordan det går med remonteringen, men det ser lovende ut med både blomst og moden jordbær pr i dag...



mandag 11. juli 2016

Nostalgie - en vakker tehybrid

Jeg anbefaler stort sett ikke å plante tehybrider (stilkroser) i hagen.  De er rosenes primadonnaer og de vanskeligste å få til å trives.

I helgen var den nordisk rosehelg i Bergen, og vi hadde flotte turer til Arboretet på Milde og Baroniet i Rosendal.
Jeg tok 480 bilder på turen, og dette er et av dem:
Nostalgie kan bli opp til en meter høy, og blomstrer jevnt og trutt fra slutten av juni/begynnelsen av juli og fram til frosten.  Den trenger regelmessig gjødsling fram til midtsommer, og du må klippe den tilbake etterhvert som blomstene er avblomstret for at den skal remontere. Tehybrider blir gjerne ikke svært gamle, men er du heldig, kan du beholde denne skjønnheten i hagen opp til ca 8 år... Den egner seg ikke for kaldere områder enn H3.

lørdag 2. juli 2016

Goldelse - en særs vakker, velduftende, regnsterk, remonterende og sunn floribunda rose

Hva mer kan vi ønske oss enn disse egenskapene? Liker du gule roser, og ønsker du en rose som ikke vokser seg for stor, så er Goldelse et ypperlig valg. Jeg har plassert den i et blomsterbed hvor den står sammen med andre roser i varme farger. Jeg synes også den blå melkeklokken er en vakker farge i kombinasjon med Goldelse.

Jeg er også imponert over hvor godt den har holdt seg i det harde regnværet de siste dagene.


Tre dager før bildet over - knoppene på hver side er akkurat i ferd med å springe ut.

søndag 26. juni 2016

Chloris, en vakker Albarose som gjerne kan bindes opp...


Chloris var den første rosen jeg kjøpte som ikke var i blomst da jeg kjøpte den.  Faktisk var den ferdigblomstrert for sesongen. Dette kjøpet er et av de jeg har gjort etter "oppskriften" jeg gir når jeg  holder foredrag om roser:
Den første - og en av de viktigste forutsetningene for å lykkes med roser er så enkelt og så vanskelig som å kjøpe en rose som passer til stedet du skal plante den.


Chloris er en av disse herlige Albarosene som trives godt i skyggen, og passet dermed svært godt å fylle en ledig plass i det jeg kaller "skyggebedet". Navnet har det fått fordi bedet er rett bak en hekk som nå er ca 2 m høy. Altså - ikke det man skulle tenke seg å være en ideell plass for en rose...


Men - Chloris klarer brasene... Den har ganske veike greiner, så når den etter et par år begynte å få nye greiner som var 2 meter lange, bandt jeg den opp som en klatrer mot en av stolpene jeg har i bedet.


Nå klipper jeg tilbake noen av grenene i front og lar de bakre vokse til hele sin lengde - på denne måten kommer det blomster både "høyt og lavt".  Akkurat i dag er det blomstene som sitter høyest som har slått ut i full blomst - rett og slett fordi de er over hekkens høyde og dermed får mest sol.

Det fine er busken på denne måten får lengre blomstringstid.



Albarosene er engangsblomstrende fra slutten av juni til slutten av juli. Chloris åpnet i år den første blomsten 19. juni, og jeg forventer at den holder det gående til mot slutten av juli... vi får se - det avhenger litt av sommeren og hvor varmt det blir...



Dersom du ser nøye på bildet under, vil du se stilkene til en klematis som snor seg mellom blomstene.  Det er klematisen Romantika som overtar blomstringen i slutten av juli etter at Chloris har gitt seg.


Romantika er en klematis i gruppe 3, noe som betyr at den klippes helt tilbake hver vår.  Så bruker den rosen som klatrestativ og forlenger sommerens blomsterglede i hagen...



Dette siste bildet viser Romantika som dekker hele stolpen på sensommeren for et par år siden da Chloris ikke hadde fått de lange skuddene enda..

Det er bare å nyte!

lørdag 25. juni 2016

Rabarbra og humlesus...

Rabarbraen i hagen har levd sitt eget liv i år - og nå blomstrer den for fullt.  Ikke akkurat som en vakker rose - men det virker ikke som om humlene bryr seg like mye om det estetiske som jeg..

Det er faktisk utrolig så "gode venner" vi er... Jeg holder på med mitt - dytter og vifter av og til borti blomstene de er opptatt av... Aldri opplevd at de har blitt sinte og gått til angrep...

Å holde på i hagen er som meditasjon - og humlenes sus bidrar til den rette stemningen...


mandag 20. juni 2016

Peonen Yellow Crown - en velkommen nykommer i blomst i hagen i år!

I år blomstret Yellow Crown for første gang.  Jeg må innrømme at jeg nesten hadde glemt den.  I fjor så jeg peonblader i bedet og tenkte at - her kommer det noe spennende... Og så i år - bladene kom opp igjen - og denne gangen med to knopper!

Dag 1

Jeg måtte gå langt tilbake i notatene mine - og denne gangen var jeg heldig med at jeg hadde gjort nøye notater.  Tilbake i 2009 (det året vi gravde de første større blomsterbedene foran huset), fikk jeg noen peonrøtter fra en rosevenninne... Dette var en av dem.  Så altså - etter 7 år - endelig i blomst! 



Dag 2

Jeg kan mer om roser enn peoner, og jeg vet ikke om dette er vanlig når man legger ned et stykke rot... Uansett - snakker om tålmodighetsarbeid....

Dag 3

Den første knoppen startet å åpne seg 6. juni - og så langt har den altså kommet dag 3...

Dag 4

Dag 5 om morgenen

Dag 5 om ettermiddagen

Dag 6

Dag 7

Hele 7 dager fra knoppen begynte å åpne seg til blomsten var helt utsprunget...